Felles studentsystem
Søkere rangeres på forskjellig vis alt etter hvilke studieprogrammer de søker til.
Rangering skjer alltid ved poeng. (Ved poenglikhet kan andre kriterier avgjøre rekkefølgen). For de fleste studieprogrammer gis det skolepoeng for gjennomsnittskarakterer fra videregående skole og for fordypningsfag. For mange studieprogrammer gis det ulike typer tilleggspoeng etter bestemte regler, f.eks for alder, for høyere utdanning, for fullført militærtjeneste, for bestemte typer praksis mv. Regional tilhørighet kan i noen tilfelle gi tilleggspoeng, men oftere plasseres slike søkergrupper i egne kvoter.
Søkere til ulike studieprogrammer kan rangeres på samme måte. Felles rangeringsregler for en gruppe studieprogrammer utgjør et rangeringsregelverk. Ved at flere studieprogrammer deler på rangeringsregelverk blir vedlikeholdet av regelverkene enklere, og den maskinelle behandlingen av søkere med mange studieønsker blir mer rasjonell.
I bildet Rangeringsregelverk registreres og vises kode og navn på de ulike rangeringsregelverkene det er aktuelt å benytte.
Rangeringsregelverk
Kobling til søknadsalternativene skjer ved at koden oppdateres på alternativet i bildet Opptaksstudieprogram/Kvote.
Rangeringsregelverk kan tilordnes en verdi i feltet "Rangeringslikhetstype". Denne angir at søkere som står likt med hensyn til poeng skal rangeres innbyrdes på en bestemt måte. Verdiene forutsettes definert på forhånd i kodebildet Rangerinslikhetstype, som åpnes når man dobbelklikker i feltet med samme navn.
Rangerinslikhetstype
Som det framgår av kodene og navnene kan rangering for dem som står likt med hensyn til konkurransepoeng skje i henhold til loddnr, alder (synkende) eller ved at tallet på tilbud automatisk økes opp/ned til neste poengtrinn (ALL), slik at enten alle eller ingen av dem med lik poengsum får tilbud.
Innholdet i rangeringsregelverkene bygges opp av elementære "Atomiske" poengklasser og -varianter (poengtyper) og ulike rangeringsgrunnlag.
De enkleste poeng-byggesteinene defineres i bildet Atomiskpoengklasse.
Atomiskpoengklasse
Tallet på poengklasser er forholdsvis lavt i forhold til tallet på varianter og tildelingsregler.
Maksimums- og minimumsgrensene kan angis for hver forekomst. Disse vil da gjelde for alle opptaksstudieprogrammer, kvoter og poengtyper som benytter den aktuelle poengklassen.
I praksis vil maks- og min-grenser oftere bli knyttet til poengtyper og delsummer.
Feltet "V-kravkode" muliggjør kobling mellom elektroniske vitnemål og bestemte poengklasser, slik at rutinen som bearbeider vitnemål kan utlede f.eks karakterpoeng og realfagpoeng ut fra enkeltkarakterer og -karaktersnitt.
Ulike læresteder kan benytte samme poengklasse, f.eks KAR, FDY, ALD, HØY osv. Poengverdier, maksimumsgrenser, tildelingsregler mv. for en poengklasse kan imidlertid variere fra ett lærested/studieprogram til et annet. For å skille mellom disse har man bl.a. innført begrepet Atomisk poengtype, hvor poengklassene splittes opp i poengvarianter.
Disse registreres og vises i bildet Atomiskpoengtype.
Atomiskpoengtype
Tallet på poengvarianter er forholdsvis høyt, sammenlignet med tallet på atomiske poengklasser. Dette skyldes at de fleste enheter har lokale regler for poengbruk. Variant-verdiene er valgt slik at det antydes hvilket lærested eller studieprogram de benyttes ved.
Minimums- og maksimumsgrenser, antall sifre og desimaler kan spesifiseres for hver poengtype. For noen poengtyper, f.eks fordypningspoeng, er det også aktuelt å angi alle lovlige verdier. Dette kan gjøres i bildets nedre vindu.
I feltet "Sorteringsrekkefølge" kan man legge inn en tallverdi for å styre sorteringen av poengrader i bildevinduer hvor poengdata skal registreres/vises (se Søknad samlebilde, vinduet Poeng). Sorteringstallet 1 betyr at denne poengtypen plasseres i øverste rad, sorteringstallet 2 gir plassering etter 1 osv. Ved like sorteringstall sorteres radene etter poengvariant osv.
Til noen av poengtypene er det laget algoritmer som kan generere poengverdiene maskinelt. Dette gjelder for alderspoeng og kjønnspoeng (ALD og KJØ) som utledes direkte av søkerens fnr. Det gjelder også for poeng for høyere utdanning (HØY), som utledes fra studiepoeng for slik utdanning som blir registrert for søkerne, og for realfagspoeng (REA) som utledes av søkerens fordypninger i realfag.
Poengtypene kobles mot sine respektive algoritmer i feltet "Aut.poeng algoritme" til høyre i bildet.
Oversikt over algoritmene får man ved å dobbeltklikke i feltet, slik at kodebildet Poengalgoritme åpner seg.
Bildet viser kode og navn på hver algoritme, pluss en tekstlig beskrivelse.
Poengalgoritme
Det er altså ikke selve algoritmene som lagres her, bare tabellforekomster som representerer og beskriver dem. Klusser man med beskrivelsen kan denne bli misvisende, men det får ellers ingen effekt. Utførlig dokumentasjon med programkode for disse algoritmene vil vanligvis bli distribuert separat, i forkant av starten på NOM-opptaket.
For å rangere søkerne må poengverdiene summeres. Det er aktuelt å rangere både etter skolepoeng (karakterpoeng, fordypningspoeng, realfagspoeng og eventuelle bonuspoeng) og etter sum konkurransepoeng (skolepoeng, tilleggspoeng).
Tilleggspoeng omfatter alle andre poengtyper enn de som inngår i skolepoeng, det vil si alderspoeng, poeng for høyere utdanning, militærtjeneste, praksis osv.
For å kunne foreta ulike typer summering av poeng har man innført aggregerte poengklasser, dvs delsummer av ulike typer.
Disse registreres og vises i bildet Aggpoengklasse.
Aggpoengklasse
Delsum-klassene brukes i summeringsalgoritmer mv. (beskrives i neste avsnitt om kvoter).
Innenfor et rangeringsregelverk kan søkere konkurrere med ulike rangeringsgrunnlag. For hvert av disse grunnlagene er ett sett av atomiske poengtyper relevante, og kan oppdateres med poengverdier.
Rangeringsgrunnlag spesifiseres i bildet Kvalifikasjonsgrunnlag, som ble omtalt i forrige avsnitt. Rangerings- og kvalifikasjonsgrunnlag er varianter innenfor samme tabell, hvor man ved hjelp av statusfelter angir om forekomsten hører til i bl.a. kompetanseregelverk og/eller i rangeringsregelverk.
Bildet Poengekvivalens sammenfatter hvilke kombinasjoner av rangeringsregelverk, rangeringsgrunnlag og atomiske poengtyper som er lovlige.
Poengekvivalens
Det er svært viktig at innholdet i denne sentrale tabellen er fullstendig og riktig. Når studieønsker (søknadsalternativ) og rangeringsgrunnlag er gitt for en søker bestemmer denne tabellen hvilke poengtyper som kan være aktuelle for søkeren. Bare aktuelle typer vil tas med i søkernes poengsummer.
Så langt er det ingen direkte kobling mellom tilordning av poengtyper og kompetansekrav, sammenhengen er indirekte via kvalifikasjonsgrunnlaget. For at man ikke skal få problemer med bruk av samme poengsum i flere kvoter har man laget en koblingsmekanisme slik at FS bare benytter de karakterpoengtypene som svarer til det kompetansekravet/de spesielle fagkrav som søkeren oppfyller, for det aktuelle søknadsalternativet. En søker med VOV- og VPL-grunnlag vil dermed få benytte poeng fra originalvitnemålet bare for søknadsalternativer hvor dette innfrir kompetansekravet, og karakterpoeng fra VPL-beregningen bare for de søknadsalternativene hvor denne innfrir kravet..
Koblingmekanismen krever en ny tabell som spesifiserer sammenhengen mellom kompetansekrav/spesielle fagkrav og karakterpoengvarianten for de ulike kvalifikasjonsgrunnlagene.
Denne oppdateres i bildet Poengvariantkrav.
Poengvariantkrav
Dataene for NOM-opptaket vil her bli levert av SO.