Felles studentsystem
I bildet Undervisningsenhet samlebilde ovenfor kan man spesifisere om det er begrenset adgang til undervisningen i det aktuelle emnet. Hvis dette er tilfellet (Status lukket = J) må det gjennomføres et opptak.
Videre vil man spesifisere deltakerkapasitet, antall plasser, og hvor mange tilbud som skal gis. Disse opplysningene bør alltid oppgis når emnet er adgangsbegrenset. Antall tilbud som skal gis vil bli lest inn i programrutinene som kjøres under opptaket, og tilbud vil bli gitt til det oppgitte antallet fra den rangerte søkerlisten.
I Undervisningsenhet samlebilde, vinduet Opptaksgruppe, og i det "frittstående bildet" Opptaksgruppe for emne kan man spesifisere opptaksgrupper og legge inn kapasitetsparametre, poenggrenser, sorteringsmåte m.v. for hver gruppe. Summen av de kapasitetstallene for hver opptaksgruppe bør rimeligvis være lik de som ble registrert for undervisningsenheten samlet, i øvre del av bildet Undervisningsenhet .
Undervisningsenhet samlebilde, opptaksgruppe
En kan oppgi antall tilbud som skal gis i forbindelse med forhåndsopptak. Dersom denne ikke er oppgitt , vil tallet fra tilbud skal gis benyttes også for forhåndsopptak. Dersom Tilbud skal gis forhåndsopptak er gitt må det være mindre eller lik tallet for Tilbud skal gis.
Opptakgruppe for emne
I et opptak kan det være aktuelt å rangere søkerne etter ulike kriterier. F.eks kan man for nye studenter legge resultater fra videregående skole til grunn, mens man for viderekomne studenter kan basere seg på oppnådde resultater fra universitetet. For å skille søkere som rangeres på ulike måter fra hverandre, kan de plasseres i ulike opptaksgrupper, som kan kodes A, B, osv.
I bildet Opptakgruppe for emne er undervisningsenhet, opptaksgruppe, antall tilbud som skal gis, sorteringsmåte og absolutt poenggrense påkrevde verdier. Den absolutte poenggrensen kan tolkes som et kvalifikasjonskrav, slik at de som ikke oppfyller dette ikke regnes som kvalifiserte for opptak til emnet.
I eksemplet har man antatt at søkere i gruppe A rangeres på grunn av poeng fra videregående skole, hvor sorteringsmåten skal være synkende. I den andre opptaksgruppen B, plasseres f.eks. søkere med universitetsbakgrunn, og som rangeres etter en stigende skala fra 1.0 til 4.0.
I feltet sortering så angis A for stigende sortering og D for synkende sortering.
Hva som er lovlige poengtyper for de ulike opptaksgrupper og emner spesifiseres i bildet Poengtyper for emners opptaksgruppe:
Poengtyper for emners opptaksgruppe
I eksemplet har poengtypen som skal benyttes i gruppe A (skolepoeng fra videregående skole) fått kodeverdien SK, og karakterpoeng fra universitetet som benyttes for gruppe B, har fått verdien KAR. I bilder hvor søkerne registreres, og som skal vises senere vil bare de "riktige" poengtypene for de ulike opptaksgruppene bli godtatt.
En egen kodetabell, som vises i bildet Poengtype nedenfor, kontrollerer hvilke poengtyper som overhodet er lovlige, uavhengig av hvilke opptaksgrupper mv. de benyttes i:
Poengtype
Statusen Emneuavhengig angir om poengtypen kan benyttes generelt til opptaksarbeid, altså også ved opptak til studieprogrammer mv., eller om den bare er aktuell i forbindelse med de interne opptakene til undervisningsemner.
Poengtyper kan kobles mot egne poengalgoritmer for å beregne poeng etter verdier i FS. Det kan for eksempel være antall studiepoeng eller studieprogramtilhørighet. Algoritmene må være definert i bildet Poeng- og kvotespørsmål-algoritme for å kunne kobles til lovlige poengtyper i bildet Poengtype.